torsdag 11. juli 2013

jeg spyr av gatekunst

hvis du bor i oslo, noe jeg antar at du gjør, anbefaler jeg deg å ta trikken til holdeplassen Holbergs Plass. eller gå eller sykle eller fly eller hva du vil. ikke fordi det er spesielt fint der; hvis jeg må velge, er det nok en av de minst sjarmerende, uttrykksløse og falleferdige strøkene som finnes i byen. og de finnes det jo en del av. men denne blindtarmen mellom sentrum, st. hanshaugen og bislett har ikke så mye å fare med, er vel det jeg prøver å si.

uansett: still deg på denne holdeplassen og beveg deg oppover, forbi jokeren som ligger langs med skinnene der, og kom deg over krysset på vei langsmed nedover pilestredet. og så ser du så vidt til venstre, så uanstrengt som du klarer etter å ha lest dette.

der ligger det eneste jeg noen sinne kan si å ha brydd meg ordentlig om av gatekunst (bortsett fra de hasjhuene som tuklet med "i love sweden"-taggen oppi gata der jeg bodde før. ja, du kan jo gjette.). og det verste av alt: det ligger rett utenfor inngangsdøra til Høgskolen i Oslo og Akershus, så man skjønner jo fort at det er byråkratiske kulturskattekroner som har gått med til greiene på bakken der.

samtidig tenker jeg: er det ikke det som er så jævla flott med denne skulpturen? at noen med en av de hersens kulturkonsulentstillingene endelig har tenkt forbi at kunst skal være tilfredsstillende. at det kun skal være godteri for øyet mens man sluker i seg kantinematen for å glemme hvor lite verdt pengene noe kan være. at det forstyrrende også har noe estetisk ved seg.

og hvis du bare fortsetter å late som du beveger deg tilforlatelig nedover gata, legger du kanskje også merke til reklameplakaten til Oppfordringskontoret for ekteskapsbrudd.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar